Regjeringens gjennomgang av Virkemiddelapparatet

Det har de siste årene blitt gjennomført en rekke analyser, evalueringer og utvalgsarbeid som har kommet med forslag til endringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Disse arbeidene har i hovedsak tatt utgangspunkt i utvalgte formål eller virkemidler, og det mangler per i dag en helhetlig gjennomgang av det samlede virkemiddelapparatet. Hovedbildet er at mye fungerer bra, men det kan være rom for forbedringer når det gjelder grenseflater, samarbeid, arbeidsdeling, organisering, bruker vennlighet, effektivitet og helhetlig innretning

Regjeringen har derfor besluttet at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Formålet med gjennomgangen er å sørge for at vi får mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer ut av midlene som kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet.

Gjennomgangen skal omfatte bredden av næringsrettede virkemidler. Den helhetlige gjennomgangen vil ta for seg følgende problemstillinger:

  1. Ryddige grenseflater og avklarte roller
  2. Et brukervennlig virkemiddelapparat
  3. Godt samspill mellom virkemidler på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå
  4. Mest mulig effekt av de næringsrettede virkemidlene
  5. Effektiv organisering, styring og administrasjon av virkemiddelaktørene
  6. Styrket kompetanse hos virkemiddelaktørene innenfor forvaltning og rådgivning

Om evaluering av Skattefunn:

Skattefunnordningen er evaluert og rapporten ble ferdig rett før sommeren. Evalueringen anbefaler at Skattefunn videreføres og sier at Skattefunn bidrar til å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling, og at dette gir mer nyskaping og økt produktivitet i næringslivet.

Evalueringen har også sett på misbruk av Skattefunn, bl.a. med utgangspunkt i kontroller utført av Skatteetaten. Rapporten slår fast at det skjer misbruk under ordningen, men vurderer at dette ikke har et omfang som endrer anbefalingen om å videreføre Skattefunn.

Vi hadde ønsket oss en økning av timesatsen, men regjeringen har valgt å videreføre dagens sats på kr. 600,- med maks årlig timeforbruk per ansatt på 1.850.

Evalueringsrapporten gir flere konkrete anbefalinger til hvordan Skattefunnordningen kan forbedres. Regjeringen vil nå gjennomgå rapporten og anbefalingene. Skattefunnordningen er meldt inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) etter gruppeunntaket for støtte til forskning og utvikling.

De viktigste budsjettpostene:

  • Regjeringen legger opp til 1,2 prosent realvekst i forskningsbudsjettet fra 2018.
  • 40 millioner kroner i økt basisbevilgning til teknisk-industrielle forskningsinstitutter.
  • 65 millioner kroner til muliggjørende teknologier.
  • 30 millioner kroner til å styrke kunnskap om havets helse.
  • 1,7 milliarder kroner til IKT- og digitaliseringstiltak på flere departementers fagområder.
  • 575 millioner kroner til finansiering av Helseplattformen i Midt-Norge. Tiltaket innebærer utvikling av nytt system for pasientadministrasjon og pasientjournal som vil gi grunnlag for bedre samhandling mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester.
  • 423,5 millioner kroner til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen er et langsiktig program fordelt på tre prosjekter som skal etablere moderne IT-løsninger og tjenester for NAV.
  • 148,2 millioner kroner til nye sikrede datasentre i justissektoren. Midlene skal gå til etablering av et nytt høygradert datasenter og utvidelse av et tidligere etablert datasenter som har blitt benyttet av politiet siden 2016.
  • Rammen for medfinansieringsordningen settes til 127,2 millioner kroner. I 2017 var denne rammen 120,9 millioner kroner.
  • 10 millioner kroner til oppfølging av Digital21-strategien.
  • 65 millioner kroner til muliggjørende teknologier.
  • Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag tilføres Enova over 3 milliarder kroner i 2019.
    Enova ble overført fra Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet 1. mai 2018. Enova er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å fremme innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger.
Steng