SkatteFUNN-støtte blir nå rapportert til Registeret for offentlig støtte

Mange bedrifter får i disse dagene varsel fra Skatteetaten om at de vil melde fra om SkatteFUNN-fradrag til Registeret for offentlig støtte (ROFS) i Brønnøysundregistrene.

Opplysningene i ROFS er tilgjengelig for enhver som er interessert. Denne nye rapporteringen medfører ikke nye byrder for bedriftene.  Det er skatteetaten som har rapporteringsplikten. Bedriftene behøver ikke å gjøre noe ting i denne forbindelse. Hvis prosjektet også har fått støtte fra Forskningsrådet eller Innovasjon Norge, er det de som skal rapportere til ROFS, ikke støttemottaker.

I dag er det slik at Forskningsrådets journaler viser hvilke bedrifter som har fått SkatteFUNN- godkjenning, men ikke hvor stor SkatteFUNN-støtten antas å bli. Ved å koble sammen opplysninger fra Forskningsrådets journaler med opplysninger om SkatteFUNN-fradrag i ROFS, vil utenforstående kunne danne seg et bilde av bedriftens forskningsvirksomhet. Men det er en tidsforskjell mellom forskningsaktiviteten og hva som fremgår av ROFS. Forskningsvirksomheten som foregår i 2016, som gir grunnlag for SkatteFUNN-støtte i 2017, kommer ikke inn til ROFS før 2018. Denne tidsforskjellen gjør at utenforstående ikke vil få særlig større innsikt pga. den nye rapporteringsordningen enn ved å se på bedriftens regnskaper, hvis de er ført korrekt. I notene til regnskapene skal det nemlig redegjøres for FoU-virksomheten, se regnskapsloven §§ 7-14 og 7-39.

Siktemålet med ROFS er å skape større åpenhet enn i dag rundt alle former for statsstøtte. I et demokrati er det viktig at man vet hva det offentlige bruker midler til og hvem som blir tilgodesett. Åpenhet er også et poeng for ESA, som skal føre tilsyn med at EØS-avtalens statsstøtteregler blir fulgt. Formålet med statsstøttereglene er bl.a. å begrense konkurransevridning mellom næringsdrivende

Når det skal avgjøres hvordan informasjon skal gjøre allment tilgjengelig, må man avveie de offentlige behovene for åpenhet, mot hensynet til den opplysningen gjelder. De reglene som nå implementeres i Norge, er i samsvar med det som gjelder innen EØS-området. Hvorvidt opplysningene det gjelder normalt hadde vært taushetspliktbelagt er rent formelt ikke et spørsmål som trenger diskusjon. Det er nemlig klart at forskriften om rapportering, fastsatt med hjemmel i lov om offentlig støtte § 2 (a), fastsatt i 2016, går foran en eventuell taushetsplikt.

Skattemyndighetene har selv gjort sin rapporteringsplikt noe mer byrdefull enn nødvendig. Etter reglene er det bare statsstøtte i form av skattefradrag over EUR 500 000 pr. år som skal rapporteres. I konsern skal støtten som er mottatt i alle selskaper summeres. Skatteetaten har problemer med å finne ut med sikkerhet hvilke selskaper som inngår i et konsern etter EU-definisjonen. Skatteetaten har derfor bestemt seg for å rapportere inn all SkatteFUNN-støtte som overstiger EUR 100 000 på foretaksnivå.

 

Artikkelen er skrevet av Advokat Christian Hambro

Gram Hambro & Garman