Skattedirektoratet strammer inn SkatteFUNN
Skattedirektoratet har uttalt at bedrifter som har tapt mer enn halve egenkapitalen ikke lenger skal få SkatteFUNN-fradrag. Igaidi har hatt møte med Finansdepartementet med sikte på å stanse denne omleggingen.
Det er for tidlig å si hvor denne saken ender, men vi er veldig fornøyd med at vi har klart å løfte denne saken opp på høyeste politisk nivå i Finansdepartementet, sier Lars Henrik Krogh, administrerende direktør i Igaidi.
Det var tirsdag denne uken Igaidi administrerende direktør Lars Henrik Krogh og partner og sivilingeniør Tom Hilding Johansen møtte departementet. Med seg hadde de advokat Christian Hambro fra Gram, Hambro og Garman og seniorrådgiver Kristian Skard i Try Råd. Etter flere ukers arbeid, har Igaidi omsider fått Finansdepartementet til å gå inn i saken.
Skatteansvarlig
Finansdepartementet stilte med statssekretær Jørgen Næsje og lovrådgiver Ole Todal Jenssen.
Statssekretær Næsje er finansminister Siv Jensen nærmeste medarbeider og har ansvaret for skattesaker. Departementet skal nå gjennomgå de juridiske notatene fra Christian Hambro som viser at det vil være svært problematisk dersom Skattedirektoratet gjennomfører den varslede praksisendringen.
Mange bedrifter
Bakgrunnen for møtet med Finansdepartementet er at Skattedirektoratet uten forhåndsvarsel, har innført en ny praksis som vil ramme mange bedrifter som driver med forskning og utvikling. Det er særlig alvorlig at endringen får tilbakevirkende kraft for allerede godkjente FoU-prosjekter. En del bedrifter som allerede har fått godkjent SkatteFUNN-prosjekter av Forskningsrådet, risikerer likevel ikke å få skattefradraget for gjennomførte FoU-prosjekter i 2018.
SkatteFUNN
SkatteFUNN-ordningen er en skattefradragsordning for næringslivets kostnader til forskning og utvikling. Gjennom SkatteFUNN kan små og mellomstore bedrifter (SMB) få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Store bedrifter kan få 18 prosent fradrag.
Ordningen gjelder for alle næringer og selskapsformer, og det er ingen begrensninger på antall ansatte eller omsetning. Bedrifter som ikke er i skatteposisjon får støtten utbetalt av Skatteetaten, gjennom skatteoppgjøret. Bedriften behøver altså ikke gå med overskudd for å ha nytte av SkatteFUNN.
EU-regler om bedrifter i krise
Bakgrunnen for endringen som Skattedirektoratet nylig presenterte i Skatte-ABC, er EØS-reglene om statsstøtte i EU-forordning 651/2014 som avløste forordning 800/2008. Der står det at det ikke er lov å gi støtte til bedrifter i krise.
Det er med andre ord denne 11 år gamle bestemmelsen Skattedirektoratet nå plutselig vil anvende i Norge, med tilbakevirkende kraft. Forordningen definerer hva slags bedrifter som er i «krise» og som derfor ikke skal få statsstøtte. Enkelt sagt er definisjonen at bedrifter i «krise», er selskaper som har mistet halvparten eller mer av sin innskutte egenkapital.
Det er mange eksempler der innovasjonsbedrifter kan tape deler av innskutt egenkapital uten at den har alvorlige økonomiske problemer. Tatt på ordet vil et selskap med innskutt egenkapital på f.eks. 18 millioner kroner, men med udekket tap over 9 millioner kroner bli regnet som «kriserammet», selv om selskapet har solid egenkapital og likviditet.
Rammer formålet
Innstramningen, som ikke er varslet i noen av regjeringens dokumenter, vil ramme mange av de bedriftene SkatteFUNN ble laget for. Ordningen ble innført for å øke forskning og utvikling i næringslivet. Mange små og mellomstore bedrifter som forsker driver uten inntekt i flere år mens de utvikler sine nye produkter eller tjenester.
Beregninger foretatt av Samfunnsøkonomisk Analyse tyder på at om lag 15 % av bedriftene som benytter SkatteFUNN vil bli rammet av den varslede endringen. I dag er det omlag 5000 bedrifter som benytter SkatteFUNN.
Vi anbefaler alle bedrifter å sende inn krav om SkatteFUNN-fradrag på vanlig måte. Hvis revisor gjør anmerkning om at mer enn halvparten av innskutt egenkapital er tapt, bør kravet likevel fremmes og RF 1053 undertegnes og attesteres av revisor med forbehold. Bedriften bør i vedlegg til skattemeldingen gjøre oppmerksom på at den anser skattedirektoratets bebudete nye praksis som uhjemlet og at manglende innrømmelse av fradraget vil bli bestridt.
