Teknologi som forandrer samfunnet

«We`re on the verge of technological breakthrough that could change the future of mankind and we should not blindly charge ahead.” Bill Foster, US House Committee on Science, Space and Technology.

Et nytt verktøy for genmodifisering, kalt CRISPR, ble lansert i 2012. Teknologien muliggjør raskere, billigere og mer spesifikke endringer av DNA sammenlignet med tidligere metoder. Genmodifisering og genmodifiserte organismer er ikke nytt, men endringer i genmaterialet er fortsatt et kontroversielt politisk spørsmål. Utfordringene blir ikke mindre av at vi nærmer vi oss tidspunktet hvor vi kan bestille spesifikke endringer av det humane genmaterialet.

I april 2015 annonsere forskere i Kina at de hadde gjennomført de første forsøkene med CRISPR på ikke levedyktige humane embryo. Forsøkene var ikke vellykket, men utfordrer likevel både forskere, politikere og samfunnet på definere veien videre for bruken av CRISPR i forskning og næringslivet.

“The overriding question is when, if ever, we will want to use gene editing to change human inheritance.”
David Baltimore, CalTech

En rekke aktører innen legemiddelindustrien har igangsatt forsøk med genterapi i behandling og forskere anslår at behandling mot enkelte genetiske sykdommer vil prøves ut i mennesker i løpet av 2017. Utvalgte genetiske endringer i embryostadiet kan kurere arvelige sykdommer. Baksiden er at dette også åpner muligheten for kosmetiske endringer som øyefarge og personlighetstrekk, såkalte designerbabyer.

Det vil alltid være en usikkerhet rundt hvilke biologiske, helsemessige og sosiale følger arvelige endringer vil ha på sikt. Særlig de langsiktige konsekvensene vil være uforutsigbare fordi menneskets biologi er så kompleks. Personen som må leve med konsekvensene av endringene vil heller ikke ha mulighet til å si sin mening om behandlingen.

I 1975 ble Asilomar-konferansen avholdt for å diskutere retningslinjene for videre arbeid med DNA og innføring av fremmed DNA i arter (genmodifisert organismer). Målet var å skape en diskusjon og enighet omkring hvordan forskere rundt i verden skulle forhold seg til den nye teknologien. I desember 2015 ble en lignende konferanse avholdt med tunge aktører som US National Academies of Science and Medicin, Chinese Academy of Science and UK Royal Society. Målet med konferansen var å begynne en diskusjon for å skape en internasjonal konsensus for bruken av CRISPR og genmodifisering av humane embryo.

Teknologien setter premisser

Teknologiutviklingen går i et forrykende tempo og produktene setter ofte premissene for samfunnsutviklingen. 3D-printing av produkter kommer til å endre markedet for varetransport. Internett og datalagring utfordrer våre prinsipper om personvern. Genetiske modifiseringer av det humane genomet vil permanent endre vår art.

Diskusjonene om hvordan teknologien påvirker samfunnet og hvilke premisser vi kan og skal sette for utvikling av teknologien er viktige, men vanskelige. De må strekkes lenger enn bare hvilke konsekvenser teknologien har, vi må tørre å stille spørsmålene om hvilke rammer vi skal sette for utviklingen og bruken av ny teknologi.

Overgangen fra forskningsfronten til produktutvikling i næringslivet gir ofte uventede og overraskende resultater. Et illustrerende eksempel er botulisme som forårsakes av nervegiften botulinumtoksin. Toksinet, som er et av verdens giftigste toksiner, er i dag hovedingrediensen i Botox® som omsettes for milliarder av kroner i skjønnhetsindustrien.

Det er ingen hemmelighet at drivkreftene i akademia og næringslivet er og skal være forskjellige. Næringslivet måles etter avkastning, noe som betyr at forbrukeraksept og betalingsvilje er en forutsetning for innovasjon. Dette er et godt utgangspunkt for å identifisere behov i samfunnet selv om store forskjeller i kjøpekraft gir en skjevfordeling i hvilke behov som dekkes. Poenget er at så lenge du har private aktører i helsesektoren så vil den teknologiske utviklingen bringe produkter innenfor skjønnhetspleie, inkludert designerbabyer.

Allikevel mener jeg at problemet ikke er den nye teknologien, problemet er heller at byråkratiet og regelverket ikke klarer å utvikle seg i takt med forskningsfronten.