Norsk olje og gass fram mot år 2040

Det grønne skiftet er nødvendig og vi trenger en omstilling til fornybar energi for å nå 2-gradersmålet i Paris-avtalen. Miljøspørsmålet er svært viktig og får stort fokus, som igjen gjenspeiles i valg den oppvoksende generasjon tar når de velger utdanning. I tillegg kommer fallet i oljepris og de mange oppsigelsene i bransjen de tre siste årene som gjør at bransjen ikke framstår som en like sikker karrierevei som for få år siden. Petroleumsfag ved NTNU har redusert antall søkere fra 420 i 2013 til 31 i 2016. Hvilken framtid har norsk oljeindustri og hvor står vi om 20 år?

Miljøaspekt

Norsk olje og gass har helt siden starten vært en foregangsbransje når det gjelder fokus på miljø og lave utslipp. Allerede i 1971 innførtes det forbud mot fakling av gass på sokkelen, og etter innførselen av C02-skatt i 1991 har energieffektive løsninger og teknologi for å redusere utslipp vunnet frem på sokkelen. Per i dag slipper produksjonen på norsk sokkel ut halvparten så mye CO2 og NOx per produsert enhet som den globale olje- og gassindustrien. Dette skal vi være stolte av, og dette er teknologi som norske bedrifter kan eksportere. Det gjenspeiler også behovet for produksjon på norsk sokkel framfor andre steder, men andre land kommer raskt etter. F.eks. Abu Dhabi planlegger elektrifisering av hele sin sokkel med strømforsyning fra en blanding av solenergi og høyeffektive gassturbiner.

Produksjonen av olje og gass produserer bare en tiendedel av mengden CO2 som slippes ut når oljen og gassen forbrukes. Uavhengig av hvor utslippene kommer fra er en omstilling til fornybar kraft en forutsetning for å redusere de totale utslippene og nå 2-gradersmålet i Paris-avtalen. Samtidig viser tall fra IEA at verdens totale energibehov er økende og mengden tilgjengelig fornybar kraft fram mot 2040 er ikke tilstrekkelig for å dekke dette behovet. Behovet for oljeproduksjon vil i 2040 ligge på 75 millioner fat om dagen og for å dekke dette behovet holder det ikke å produsere fra eksisterende felter, vi er helt avhengige av å finne nye oljereserver og øke utvinningsgraden fra eksisterende felter. Dersom vi kun skal produsere de feltene som allerede er oppdaget, vil vi i 2040 ha et energigap tilsvarende en produksjon på 35 millioner fat om dagen. Dette krever en betydelig innsats både på norsk sokkel og internasjonalt, og det krever ny teknologi for å finne og produsere olje som ikke er like lett tilgjengelig som på dagens felter.

Konkurransekraft

Norsk leverandørindustri er hardt rammet av nedgangen i oljeprisen som startet i 2014. Fra en pris på 120 $ per fat sank prisen ned til en bunnotering under 30 $ per fat, før den nå har stabilisert seg rundt 50 $ per fat. Det er forventet at prisen vil ligge på dette nivået en god stund framover. Oppsigelsene i bransjen har vært mange, ca. 50 000 har mistet jobben, andre har gått ned i lønn og de fleste aktørene har strammet inn der det lar seg gjøre. I tillegg har bransjen jobbet systematisk med effektiviseringstiltak og kostnadsreduksjon. Blant annet gjennom tettere samarbeid mellom underleverandører, kontraktører og operatører har man oppnådd en kostnadsreduksjon på 30 % på nye prosjekter. Med en balansepris på under 40 $ per fat er norsk oljeproduksjon svært konkurransedyktig sammenlignet med produksjon andre steder i verden.

Aktiviteten på norsk sokkel har sunket siden 2014 og er forventet å synke noe mer fram mot 2018. Etter det forventes en moderat økning i aktivitetsnivået, blant annet trigget av oppstarten av det svært store feltet Johan Sverdrup. Fase 1 på Johan Sverdrup er allerede i gang og Statoil investerer per i dag 3 millioner kroner i timen på dette ene prosjektet. 70 % av disse investeringene går til norske bedrifter, som Aker, Aibel og Kværner. Samtidig er produksjonen på norsk sokkel høy og var i 2016 på samme nivå som foregående år. Det var ved årsskiftet 80 felter i produksjon og oljeeksporten stod i 2016 for hele 48 % av all eksport fra Norge. Til sammenligning utgjør fiskeindustrien 10-15 %.

For å sikre kontinuitet og bevare kompetansen som ligger i bransjen er det viktig å rekruttere og utdanne fagarbeidere og ingeniører og hindre at en hel generasjon skremmes fra å bli med på veien videre for det norske oljeeventyret. For mange nyutdannede vil oljeindustrien være arbeidsgiver i store deler av deres yrkesaktive liv og ungdom som i dag velger studieretning må ta inn over seg dette perspektivet.