Større forutsigbarhet for søkere til offentlige forskningsmidler
Å søke på forskningsmidler er ressurskrevende, viser en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Slik må det også være, skal vi sikre nødvendig kvalitet.
Likevel bør søkerne til forskningsmidler, både i universitetsmiljø, i forskningsinstitutter og næringslivet kunne kreve klare kriterier og retningslinjer. Det sikrer kvalitet på forskningen og rettferdige tildelinger.
Stor konkurranse
Hvert år fordeler Norges Forskningsråd rundt ni milliarder kroner til forskning og innovasjon, noe som representerer en fjerdedel av alle offentlige forskningsbevilgninger. Konkurransen om disse forskningsmidlene er stor, og for å sikre kvalitet i forskning og utvikling, blir søknadsprosessen både omfattende og krevende.
Undersøkelsen NIFU gjorde på oppdrag for Kunnskapsdepartementet, blant 1300 søkere til midler hos Forskningsrådet, viste at en forskningssøknad i gjennomsnitt krevde rundt fire ukesverk hos hovedsøker, og ett ukesverk hos partnerinstitusjon. Mange brukte betydelig mer. Konkurransen er stor. Av de over 4000 søknadene som ble behandlet i 2015 ble 23 prosent innvilget. 4000 søknader årlig, innebærer mange hundre millioner kroner i årlige utgifter for søkerne.
220.000 kr. per søknad
Hvert år hjelper NOFAS norske bedrifter og institusjoner med å få gjøre den forskningen de ønsker og mener er viktig både for dem og samfunnet. Vi vet mye om hvor omfattende arbeid som ligger bak en søknad både til Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, og ikke minst til EUs mange forskningsprogrammer. For private bedrifter kan tidsbruken bli ekstra kostbar.
Tar vi utgangspunkt i undersøkelsens anslag for tidsbruk, og beregner en lønn på 800 kr timen, kan vi anslå en kostnad på 220 000 kr per søknad. Gjør man et raust anslag hvor en av tre søknader går igjennom, koster hver godkjente søknad 660 000 kr. For private bedrifter må man i tillegg ta hensyn til den alternative verdiskapingen som kunne vært realisert dersom man ikke hadde utarbeidet søknaden. Denne vil fort utgjøre minst like mye verditap som selve kostnaden til å utarbeide søknaden.
Etterlyser forutsigbarhet
Selv om søknadsprosessen bør være grundig, finnes det løsninger som vil gjør dem bedre og mer effektive. Et viktig tiltak, må være at støtteordningene er oversiktlige og forutsigbare for søkerne. Her er det flere offentlige tildelingsorganer som har et forbedringspotensial. Spesielt mener vi Innovasjon Norge i mange sammenhenger viser mangelfull åpenhet om kriterier for søknadsevaluering og uklare behandlingsfrister. En desentralisert og dialogbasert saksbehandling fører også ofte til at en og samme person både gir råd i forkant, og behandler søknaden.
Forutsigbarhet i søknadsprosessen er noe også respondentene i NIFUS undersøkelse etterlyser. En mulighet kan være en prekvalifiserende runde med en enklere søknad eller skisse før den formelle søknaden sendes inn, men uansett vil klarere vurderingskriterier og premisser for søknadsbehandlingen forenkle prosessen. Særlig næringslivsrepresentantene oppgir at de bruker mye tid bare på å sette seg inn i selve utlysningen. Klarere kriterier vil derfor skape bedre forutsigbarhet ved å gjøre det lettere å vurdere om man skal søke og lettere å utforme prosjektbeskrivelsen. Dette vil også bidra til å få enda mer kvalifiserte søknader til de utlyste støttemidlene.
