Mange norske selskaper går glipp av støtte de faktisk har krav på
Waneza Skogvold Karlsen er Key Account Manager hos Igaidi og møter norske bedriftsledere hver dag. Her deler hun hva hun møter av forventninger, kunnskap og misforståelser, og hva som gjør det krevende å navigere virkemiddelapparatet på egenhånd.
Waneza Skogvold Karlsen har 13 års erfaring som Key Account Manager og har selv vært selvstendig næringsdrivende. Hun har bokstavelig talt kjørt land og strand i Norge for å selge inn produktene sine. Hun vet hva det vil si å drive noe, og hun vet hva som kan stå i veien.
Til daglig møter hun bedriftsledere og næringslivsledere over hele Norge, selskaper som driver med innovasjon og utvikling, men som ikke alltid har et bevisst forhold til hvilke muligheter som finnes i det norske virkemiddelapparatet.
Det er ikke mangel på gode ideer hun møter. Det er noe annet.
Det er mer administrasjon enn de fleste forventer
Reaksjonene når Waneza nevner støtte- og finansieringsordninger som SkatteFUNN varierer veldig. Noen har hatt støtte tidligere og andre har hørt om ordningene, men oppfatter dem som byråkrati de ikke helt vet hvordan de skal gripe an.
– Mange kjenner til SkatteFUNN og Innovasjon Norge i navnet, men er overrasket over hva det faktisk innebærer. Fra selve søknaden, som må formuleres og spisses på en helt bestemt måte, til dokumentasjon og rapportering i etterkant. Det er mer administrasjon og «søknadsarbeid» enn de fleste forventer, og mye av det vet man ikke om før man er midt oppi det, sier Waneza.
Det er selvfølgelig slik det kan være når man søker om offentlige midler — det stilles krav, og det skal det gjøre. Men portalen du skal søke og rapportere gjennom er ikke akkurat kjent for å være brukervennlig. Dokumenter flytter seg i en lite intuitiv flyt, innlogging kan by på utfordringer, og for mange oppleves både søknadssiden og rapporteringssiden som en papirmølle. Kombinasjonen av å forstå hva som faktisk kvalifiserer, formulere det riktig innenfor gitte rammer og håndtere rapporteringen i etterkant er rett og slett mer enn én person med full arbeidsdag kan ta seg av alene. En slik prosess kommer i tillegg til alt annet som skal gjøres i en hektisk hverdag for en bedriftsleder, avdelingsleder eller gründer.
– Mange selskaper har kompetansen selv, men ikke tid og ressurser til å håndtere hele søknadsprosessen og etterarbeidet. Dette har vi i Igaidi gjort i 21 år og mulighetene for at ditt selskap skal kunne få støtte, er absolutt der.
Krevende å navigere – også for dem som vil
Det er ikke bare de som er ukjente med ordningene som strever. Waneza møter også bedriftsledere som godt kjenner til virkemiddelapparatet, men opplever det som vanskelig å orientere seg i.
– Usikkerheten er særlig stor rundt de større, konkurransebaserte ordningene som Enova, IPN og deler av Innovasjon Norge. Disse har flere krav, krever mye mer dokumentasjon og det er vanskeligere å vite hva som skal til. Jeg møter selskaper som tar tatt kontakt med en av institusjonene i god tro, men ender opp mer forvirret og frustrert enn da de startet. Fordi søknadsprosessen viste seg å være langt mer kompleks enn forventet. Og det å få direkte veiledning fra en saksbehandler hos for eksempel Forskningsrådet er heller ikke en selvfølge.
Konsekvensen er at mange ender opp med å ikke prøve i det hele tatt, eller prøver og gir opp underveis. Noen får avslag uten tilstrekkelig tilbakemelding på hva de bør gjøre annerledes.
– Det å skulle beskrive en hel FoU-prosess innenfor et begrenset antall tegn, i et kort skjema med riktig terminologi og oppbygning, og vite at ordlyden avgjør utfallet, det oppleves som uoverkommelig for mange, sier Waneza.
Et annet aspekt mange undervurderer er selve det å definere hva som faktisk er FoU i eget prosjekt , det å skille mellom rutinearbeid og den systematiske utforskningen av det ukjente. Uten den definisjonen på plass holder sjelden søknaden mål. I tillegg kommer timing: ulike ordninger har ulike frister og krav til når støtten må være på plass. Å vite når man skal søke hva, og i hvilken rekkefølge, er noe de fleste bedriftsledere verken har tid eller forutsetning for å sette seg inn i alene.
EU er også et tema som dukker opp stadig oftere. Mange næringslivsledere fanger opp nyheter om store summer fra EU-ordninger og vil gjerne ha sin del. Men, er ikke klar over hva det faktisk krever.
– Hvis det norske virkemiddelapparatet oppleves som komplekst, er EU-ordninger flere hakk mer krevende. De forutsetter ofte nettverk og samarbeid med partnere på tvers av landegrenser.
Den vanligste misforståelsen: at ordningene utelukker hverandre
– Det stemmer ikke. Du kan kombinere ulike støtte- og finansieringsordninger for samme prosjekt. Det du må forholde deg til, er at det finnes en maksimal støttegrad et prosjekt og selskap kan få. Du bør for eksempel kombinere SkatteFUNN med en Innovasjonskontrakt. Eller, hvis du har et større og komplekst FoU-prosjekt med store kostnader, kan du søke IPN sammen med SkatteFUNN. Men, her er det viktig å merke seg at IPN er utløsende, noe som betyr at prosjektet ikke kan være startet før du får innvilget støtte. Derfor er det viktig å god kunnskap om de ulike ordningene og kravene. De ulike institusjonene anbefaler selv at man kombinerer ordninger der det er mulig.
En annen gjenganger er misforståelser rundt dokumentasjon og rapportering etter en godkjent søknad, særlig knyttet til regnskap og timelister.
– Mange vet ikke hva som skal føres, hva som kan tas med, og at man må involvere økonomiavdeling og regnskapsfører. Hos Igaidi har vi godt malverk for dette. Og rapporteringen gjør vi for deg, det er en del av tjenesten.
Waneza nevner også noe som overrasker mange: at et avslag ikke nødvendigvis betyr at prosjektet ikke holdt mål.
– Jeg møter selskaper som har søkt og fått avslag, ikke fordi prosjektet ikke var godt nok, men fordi feil ord og uttrykk ble brukt. Det oppfattes som direkte absurd fra bedriftslederens perspektiv og det er forståelig. Terminologi, formulering og god dyp beskrivelse er avgjørende for at saksbehandler skal oppfatte søknaden som et FoU-prosjekt. Det er en av de tingene vi kan best i Igaidi.
Ønsker du en prat om mulighetene for støtte til ditt prosjekt? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale
Hva kjennetegner de som lykkes?
Waneza er ikke i tvil.
– De bruker Igaidi, sier hun direkte og ler litt, men mener det!
De som lykkes har enten gode egne erfaringer fra tidligere søknadsprosesser, eller de bruker ekstern rådgivning som forstår deres fag og teknologi, og som samtidig har lang erfaring med de ulike ordningene og kravene i virkemiddelapparatet. Den kombinasjonen er sjelden lett å finne og ha på egenhånd.
Men det er ett trekk hun ser igjen og igjen som går utover det praktiske:
– De som lykkes er gjerne de som tør å ta sjansen. De er fremoverlente, ser mulighetene og har stor tro på eget prosjekt. For dem er støtteordninger et naturlig verktøy, og de ser det som risikoavlastning, som finansiering fra staten. Og de forstår at en godkjent søknad også fungerer som et kvalitetsstempel overfor eksterne investorer.
Hun kjenner seg igjen i det fra sin egen tid som gründer.
– De som er fremtidsrettet og klarer å snu seg raskt, er de som oftest lykkes.
Det er likevel én forutsetning hun alltid er åpen om i møtene:
– Du må ha en viss økonomisk ryggrad og kapital for å jobbe med FoU og søke støtte. Det er faktisk en del av kravene, og noe jeg snakker åpent om med selskapene jeg møter.
En slags åpenbaring
Det Waneza husker best fra møtene er ikke alltid signerte avtaler eller godkjente søknader. Det er noe annet.
– Det som betyr mest for meg, er de gangene jeg opplever ekte tillit i et møte. Når vi raskt etablerer en gjensidig forståelse og bedriftslederen ser verdien av å jobbe med Igaidi, ikke bare fordi vi søker, men fordi vi bidrar med rådgivning, et veikart og en oversikt over mulighetene som finnes. Når de får en slags åpenbaring av hvilke reelle verdier som ligger i prosjektet deres – det er de øyeblikkene som sitter igjen!
Og hva er den korteste forklaringen på hvorfor så mange selskaper går glipp av støtte år etter år?
– Mange selskaper går glipp av viktig støtte til sine utviklingsprosjekter på grunn av manglende erfaring og kapasitet til å sette i gang prosessen selv, sier Waneza.
Det er ikke et spørsmål om prosjektenes kvalitet. Det er et spørsmål om hvem som hjelper dem å se hva de faktisk har.
Ta kontakt med meg
Aleksander Jagiello
Marked, rekruttering og client success manager
Telefon: 481 81 260
E-post: aleksander@igaidi.no
