SkatteFUNN står ved et veiskille når kostnaden ved kontroll dreper opplevd nytte
Mer byråkrati, mindre innovasjon – er det veien også for SkatteFUNN
SkatteFUNN-ordningen er et sentralt virkemidlene for å stimulere til forskning og utvikling i norsk næringsliv. Siden 2002 har ordningen bidratt til å redusere risiko, utløse investeringer og gjøre innovasjon mulig i norsk privat næringsliv, særlig for små og mellomstore selskaper.
Likevel er det nå foreslått ytterligere byråkratisering av ordningen, med begrunnelse i behovet for økt kontroll og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Vår daglig leder Andreas Wisløff Samuelsen, adresserte først regjeringens og finansdepartementets nye høringsinnspill i et intervju med Økonomi24.com
Spørsmålet er ikke om kontroll er viktig. Spørsmålet er om tiltakene treffer riktig.
– Vi kjenner ikke igjen beskrivelsen av ordningen
Igaidi har arbeidet med SkatteFUNN siden 2005, og har bistått tusenvis av selskaper med utviklingsprosjekter, søknader og rapportering til SkatteFUNN.
Daglig leder Andreas Wisløff Samuelsen reagerer på beskrivelsen av ordningen og retningen på forslagene:
– Vi kjenner oss ikke igjen i bildet som tegnes av at dette er en ordning som er basert på tillit. SkatteFUNN er strengt regulert og kontrollert. Det har den vært fra starten.
Han peker på at ordningen i dag stiller omfattende krav til:
- Prosjektbeskrivelse og søknadsmal
- dokumentasjon og rapportering
- timelister og prosjektregnskap
- revisorgodkjenning og innsendelse av FoU-fradrag i Skattemeldingen
- administrasjon i Forskningsrådet SkatteFUNN-portal
– Dette er ikke en tillitsbasert ordning. Den er gjennomregulert. Derfor blir det feil når høringsutspillet og forslagene ensidig er mer kontroll. Misbruk av ordningen er uakseptabelt, men forslåtte tiltak vil ikke redusere misbruk av ordningen utover at misbruket vil bli lavere som følge av at ordningen blir mindre attraktiv.
Kost/nytte ved ordningen er i ubalanse
Siden 2020 har de økonomiske rammene til SkatteFUNN i praksis stått stille i et marked med høy prisstigning, samtidig som kostnadene til å administrere ordningen har økt.
Dette mener Samuelsen er kjernen i utfordringen:
– Når kravene til administrasjon, kontroll og rapportering øker, uten at rammene til ordningen justeres i takt med utviklingen i markedet, tipper kost/nytte i feil retning. For mange selskaper er ordningen ikke lenger et insentiv for å investere i forskingen, utvikling og innovasjon. Dette er en trend vi har sett siden 2020 og som vil forsterkes av dette forslaget.
Han trekker frem at:
- timesatsen er ikke justert i takt med en voldsom lønn- og prisvekst
- maksimalt fradragsgrunnlag har stått stille
- fradragsprosenten er uendret
– Resultatet er at verdien av ordningen svekkes, samtidig som kompleksiteten øker. Det er en dårlig kombinasjon som fører til at mindre risikokapital vil bli investert i forsking, utvikling og innovasjon i norsk næringsliv.
Frykter konsekvensene for norsk næringsliv og satsing på forskning, utvikling og innovasjon
De foreslåtte endringene innebærer blant annet:
- fradrag kun for kostnader etter godkjent søknad
- innføring av konserntak
- mer omfattende krav til søknadsinnhold
- skjerpet dokumentasjonsplikt
Andreas mener dette vil få negative konsekvenser for investeringsviljen i innovasjonsprosjekter:
– Dette vil først og fremst ramme de mindre selskapene. De har ikke egne avdelinger for å håndtere økende kompleksitet. Det er også de som er mest avhengige av risikoavlastning, tydelige rammer og forutsigbarhet.
Han peker også på hvordan innovasjon faktisk skjer i praksis:
– Innovasjon følger ikke kalenderår og godkjenningsprosesser. Innovasjonsprosjekter starter når mange ulike faktorer er på plass. Hvis du kun får støtte til kostnader som registreres etter godkjenning, reduserer du verdien av ordningen og risikoavlastningen i prosjektet, men det har ingen preventiv effekt på misbruk. Dette samme gjelder for konserntak og de andre foreslåtte tiltakene.
– Vi snakker for lite om det som faktisk virker
Et gjennomgående poeng fra Andreas er at debatten i for liten grad handler om effekten av ordningen.
– Hvor er diskusjonen om verdiene som skapes? Om selskapene som utvikler nye produkter, bygger kompetanse og skaper arbeidsplasser? Det er først og fremst de positive effektene ved ordningen som blir redusert ved innføringen av de foreslåtte tiltakene.
Andreas mener fokuset på misbruk overskygger det som i praksis er en svært velfungerende ordning:
– Vi opplever at dette er en god og bred ordning som øker fokus og investeringer i innovasjonsprosjekter i norsk næringsliv. Likevel er det de få som misbruker ordningen som styrer utviklingen av regelverket. Det vil alltid være noen som ønsker å unytte systemet, og for SkatteFUNN-ordningen blir de bevislig tatt. Forslagene til tiltak er feil medisin og vil kun redusere den positive effekten av ordningen.
Hva bør endres? Tre tydelige grep
Avslutningsvis er Andreas klar på hva som faktisk bør gjøres dersom målet med ordningen er å styrke forskning og utvikling i norsk næringsliv:
– Hvis man virkelig ønsker mer innovasjon, må man gjøre ordningen mer attraktiv – ikke mer komplisert.
Han peker på tre konkrete endringer:
- Juster rammene i takt med kostnadsutviklingen
– Fradragsgrunnlaget og timesatsene må oppjusteres. De har stått stille i seks år, til tross for kraftig lønns- og kostnadsvekst. Det svekker effekten av ordningen. - Bevar og forenkle bruken av ordningen
– Vi må redusere den administrative belastningen, ikke øke den. Ordningen må være tilgjengelig for alle selskaper som ønsker å drive forskings og utviklingsprosjekter med høy risiko.
- Endre narrative rundt SkatteFUNN
– Ansvarlige for ordningen må begynne å snakke om det som fungerer. SkatteFUNN er en god ordning for å stimulere til FoU i næringslivet. Det bør løftes frem fordi det alene vil øke verdien av ordningen.
Et veivalg for norsk innovasjon
Debatten om SkatteFUNN handler i bunn og grunn om hva slags næringspolitikk vi ønsker.
Skal vi ha et system som:
- stimulerer til utvikling og verdiskaping
- eller et system som i stadig større grad preges av kontroll og kompleksitet
– Vi må ikke glemme hvorfor ordningen finnes, avslutter Andreas. – Den er der for å få flere til å satse på risikosporten forskning og utvikling. Da må vi også utforme den deretter!
